FN har i dag mange roller i vårt verdenssamfunn, og arbeider samtidig med mange forskjellige temaer. For at vi skal forstå hva FN egentlig er, vil det være smart å se verdensorganisasjonen på forskjellige måter.

FN – en møteplass for alle medlemsland

I dag har FN så mange som 193 medlemsland. Hvert år samles lederne for disse landene i FN-bygningen som ligger i New York. Dermed kan vi si at FN er et sted der land kommer sammen for å diskutere, kritisere, eller gjøre et forsøk på å bli enige om regler som skal gjelde for alle landene i internasjonal politikk.

I tillegg til å være en møteplass for medlemsland, er FN også en viktig arena for internasjonalt samarbeid. FN er på en måte ikke mer enn hva medlemslandene utretter til sammen.

Men FNs funksjon som møteplass har imidlertid forandret seg stort over tid. Da FN ble opprettet i 1945, hadde man bare 51 medlemsland. Ettersom årene gikk etter andre verdenskrig fikk FN veldig mange nye medlemsland, da tidligere kolonistater maktet å bli selvstendige.

Med nye medlemsland ble også nye saker snakket om i FNs generalforsamling. Noen av temaene var blant annet kolonialisme, ulikhet og rettferdig handel.

I FNs generalforsamling er alle medlemsland representert med en stemme hver. Dette er nok det beste eksempelet på funksjonen FN har som møteplass i internasjonal politikk. Det finnes også andre gode eksempler, som for eksempel FNs sikkerhetsråd, som også har FN-bygningen i New York som møteplass.

Et tredje eksempel er FNs menneskerettighetsråd som ble opprettet i 2006. menneskerettighetsrådet møtes imidlertid i Genéve i Sveits, og er FNs øverste organ når det gjelder menneskerettighetsspørsmål.  

En og flere organisasjoner

FN er også en organisasjon som har egne ansatte så vel som ledere. Her finner vi blant annet FNs generalsekretær som er toppsjefen i FN, og blir valgt for fem år om gangen av FNs generalforsamling. FNs generalsekretær leder FNs sekretariat, som administrerer alle sentrale FN-organer. I sekretariatet finner vi mer enn 40.000 ansatte.

Generalsekretæren og sekretariatet skal representere FN som en organisasjon, men FN har også flere underorganisasjoner, fond og programmer med sine egne ansatte, ledere og arbeidsområder. Dette tituleres gjerne som FN-systemet eller FN-familien.

Noen av de eldste underorganisasjonene i FN er FNs barnefond, godt kjent som UNICEF, og FNs organisasjon for utdanning, UNESCO.

FNs skaper internasjonale lover og regler

FNs fødselsdag regnes som 24. oktober 1945, og var dagen hvor FNs grunnlov (FN-pakten) trådte i kraft. Denne pakten la grunnlaget for flere nye lover og regler i internasjonal politikk etter andre verdenskrig, og regnes som det aller viktigste dokumentet i folkeretten.

Etter at FN ble opprettet har verdensorganisasjonen skapt mange konvensjoner samt andre internasjonale avtaler og pakter. Menneskerettigheter ble godt nevnt i FN-pakten, og i år 1948 ble disse punktene konkretisert i FN gjennom verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Dette var en erklæring som ble regnet som en milepæl i menneskerettighetenes historie, og var av massiv betydning for folkeretten og FNs arbeid i årene etter 1948.

Samtlige av FNs vedtak og avtaler former folkeretten, som forteller hva medlemsland kan og ikke kan gjøre. Derfor kan vi si at FN og folkeretten spiller rollen som moralsk dommer i internasjonal politikk. Dens rolle blir å påpeke hva som er riktig og galt.

Dersom et land blir mistenkt for å stride mot folkeretten, kan saken bli opprettet og meldt inn til Den internasjonale domstolen som holder til i Haag, Nederland. Der vil en dommer ta en vurdering på om folkeretten brytes eller ikke. Domstolen kan imidlertid ikke gi land noen straff med makt, ei heller kaste noen i fengsel.

Bare FNs sikkerhetsråd kan vedta å bruke makt mot andre land, dette for å sikre fred og sikkerhet internasjonalt. Derfor handler egentlig FN som folkerett og moralsk dommer, mer om å gjøre tydelig hva som er rett og galt i internasjonal politikk.

Dette er FNs arbeidsoppgaver

Kort og presist kan vi si at FN arbeider med tre ting. Fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.

Internasjonal fred og sikkerhet

Hovedansvaret for FNs sikkerhetsråd er å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Å bruke militærmakt for å beskytte fred og sikkerhet blir gjerne sett på som siste utvei, til tross for at dette kan godkjennes.

Sikkerhetsrådet kan i tillegg kalle inn partene som befinner seg i en konflikt til forhandlinger, eller sende ut spesialutsendinger for å mekle med partene. Sikkerhetsrådet har myndighet til å bestemme at det skal plasseres fredsbevarende styrker dersom man har et konfliktområde.

FNs fredsarbeid innebærer også nedrusting og kontroll av visse våpentyper, som for eksempel atomvåpen. Samtidig arbeider FN med å nedkjempe voldelig ekstremisme og terrorisme internasjonalt.